<h2>Avhandlinger</h2>
Eriksen, Thea., "<a href="https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2563172/Eriksen%2c%20Thea.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y" target="_blank" rel="noopener">Ikke bare livb&aring;ter og redningsdrakter: En historisk analyse av sikkerheten for sj&oslash;folk p&aring; norske handelsskip i krigs&aring;rene 1939-1945</a>", Masteroppave, Universitetet i Agder, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="http://www.stiftelsen-arkivet.no/files/Dissortation-PhD-2017---Bjorn-Tore-Rosendahl---without-article-1.pdf" target="_blank" rel="noopener">Seafarers or war sailors? The ambiguities of ensuring seafarers&rsquo; services in times of war in the case of the Norwegian merchant fleet during the Second World War</a>", Doktorgradsavhandling (PhD Dissertation), University of Agder, 2017.
<h2>Antologier</h2>
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="https://www.cappelendammundervisning.no/_allied-seafarers-in-the-second-world-war-bjorn-tore-rosendahl-9788202566302" target="_blank" rel="noopener">Allied Seafarers in the Second World War</a>, Oslo, Cappelen Damm, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="http://www.stiftelsen-arkivet.no/forhandsbestill-ny-bok-fra-arkivet">De var ogs&aring; krigsseilere: omkomne utenlandske sj&oslash;folk p&aring; norske skip under andre verdenskrig</a>, Stiftelsen Arkivet, 2015.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="http://www.stiftelsen-arkivet.no/files/Book-release-on-seafarers-in-WW2.pdf" target="_blank" rel="noopener">Foreign Seafarers remembered: Foregin seamen killed in service of the Norwegian merchant flet during Second World War</a>, Stiftelsen Arkivet, 2015.
<h2>Bokkapitler</h2>
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "How to secure the participation of a foregin civilian workforce in times of war", i Allied Seafarers in the Second World War, redigert av Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., 75-111. Oslo, Cappelen Damm, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., <a href="https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/148/742/5654" target="_blank" rel="noopener">"Krigsseilere i fred: De som ble glemt og det som ble husket"</a>, i <a href="https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/148" target="_blank" rel="noopener">Tid for anerkjennelse: Andre verdenskrig i n&aring;tid og i fortid</a>, redigert av Aaby, Gunhild., Bjerk&aring;s, Trond., og Hagen, Thomas V. H., 53-78. Kristiansand, Cappelen Damm, 2021.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Anerkjennelse", i <a href="http://www.pax.no/krigsseilere.5798584-331604.html" target="_blank" rel="noopener">Krigsseilere: &Aring; overleve freden</a>, redigert av Aniksdal, Carsten og Sem, Idunn., Pax forlag, 2015.
<h2>Artikler i tidsskrift</h2>
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., <a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"Britenes styring og sj&oslash;folkenes makt. Nortraships mannskapskrise sommeren 1940"</a>, Historisk tidsskrift, 101.&aring;rgang, nummer 3, 2022.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Menneskeverdet i krigsseilerhistorien", Nytt Blikk, u.&aring;., nummer 1, 2017.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.36.1.7" target="_blank" rel="noopener">Norske og utenlandske krigsseilere i samme b&aring;t: det som splittet og det som bandt</a>", <a href="https://www.idunn.no/journal/arbeiderhistorie" target="_blank" rel="noopener">Arbeiderhistorie</a>, 36.&aring;rgang, nummer 1, 2022.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War", National Maritime Research:&nbsp;Business, Shipping and Culture: Danish-Norwegian Shipping in China for 300 years, u.&aring;., spesialnummer, 2017.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="http://www.tandfonline.com/eprint/jq8sU75DTbD9ygJvuRFF/full" target="_blank" rel="noopener">Patriotism, Money and Control: Mobilization of Norwegian Merchant Seamen during the Second World War</a>", <a href="http://www.tandfonline.com/toc/shis20/current#.VTScJyHtkk0" target="_blank" rel="noopener">Scandinavian Journal of History,</a> 40.&aring;rgang, nummer 2, 2015.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore.,&nbsp;<a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"</a><a href="https://arkivet.no/assets/sider/Maritimt-Museum-AI%CC%80S%CC%8Crbok-16-AI%CC%80S%CC%8Cttende-mai-2016-Rosendahl-tale.pdf" target="_blank" rel="noopener">Tale ved Krigsseilermonumentet p&aring; Bygd&oslash;y 8. mai 2016</a><a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"</a>, <a href="https://marmuseum.no/mennesket-og-havet-2016" target="_blank" rel="noopener">Mennesket og Havet: &Aring;rbok for Norsk Maritimt Museum</a>, 1.&aring;rgang, nummer 1, 2016.

Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi

M/T Orion, cirka 1939/40. Copyright: Per T. Terjesen

Hentet fra boken: Henriksen, Harald., Murmansk konvoiene: Mennesker i et arktisk krigsdrama, Oslo, Nova, 2011, s. 17-18, 142, 144-145.
Bakgrunnen
&laquo;[...] Etter at det tyske felttoget i Norge var avsluttet i juni 1940, ble den strategiske situasjonen drastisk endret i Tysklands fav&oslash;r. Kriegsmarine overf&oslash;rte i 1941-42 flere store overflatefart&oslash;yer til Norge, og tyskerne opprettet en rekke fly- og marinebaser p&aring; norskekysten. Tyske ub&aring;ter og overflatefart&oslash;yer fikk dermed kortere seilingstid til viktige allierte konvoiruter, blant andre den sterkt trafikkerte konvoiruten mellom USA og Storbritannia. Tyskerne kunne ogs&aring; nytte de n&aelig;rliggende basene p&aring; kysten av Nord-Norge til &oslash;deleggende angrep p&aring; de arktiske konvoiene. [...]
Tysklands angrep p&aring; Sovjetunionen 22. juni 1941 var foranledningen til organiseringen av de allierte konvoiene til Nordvest-Russland. Adolf Hitler hadde tidlig om morgenen satt i gang tidenes st&oslash;rste milit&aelig;re offensiv, Operation Barbarossa. [...]&raquo;.
Om de arktiske konvoiene
&laquo;[...] I denne kritiske situasjonen henvendte Sovjetunionens statsleder, Josef Stalin, seg til den britiske statsministeren, Winston Churchill, med anmodning om hjelp i form av v&aring;pen og utstyr. Churchill reagerte spontant p&aring; Stalins henvendelse, og i l&oslash;pet av noen f&aring; uker var den f&oslash;rste britiske konvoien p&aring; vei fra Liverpool til Arkhangelsk med fly og tanks. [...]
&Oslash;deleggelsen av store deler av Sovjetunionens flyv&aring;pen og den raske tyske fremrykkingen mot Moskva, gjorde det klart for britene og deres allierte at Sovjetunionens behov for krigsmateriell og andre forsyninger var enormt og presserende. [...]
Den tyske okkupasjonen av Norge og angrepet p&aring; Sovjetunionen innebar at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia til Sovjetunionen var en nordlig konvoirute over Norskehavet og Barentshavet til Nordvest-Russland. Klimatiske og geografiske forhold la alvorlige begrensninger p&aring; bruk og utnyttelse av denne ruten. Drivisen kunne tvinge konvoiene n&aelig;rmere mot den nord-norske kystlinjen og eksponere handelsskip og eskorte for angrep fra fly og skip fra tyske baser. Vinterstid ville mannskapene m&oslash;te uv&aelig;r og ekstrem kulde, i v&aring;r- og sommerm&aring;nedene ville det d&oslash;gnlange dagslyset lettere eksponere konvoiene for fienden.
De f&oslash;rste m&aring;nedene etter det tyske angrepet p&aring; Sovjetunionen var det hovedsakelig britiske handelsskip som brakte krigs-forsyninger til Sovjetunionen. I l&oslash;pet av h&oslash;sten 1941 kom en del russiske handelsfart&oslash;yer og noen f&aring; handelskip som seilte under panamansk og ulike vesteuropeiske flagg med i seilingene p&aring; Nordvest-Russland. Etter at USA kom med i krigen og en nordlig, regul&aelig;r konvoirute var etablert, dominerte amerikanske og britiske handelsskip den arktiske konvoifarten. En rekke norske handelsskip kom etter hvert med i konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland, men tyngden av den norske handelsfl&aring;ten seilte i Atlanterhavs-konvoiene [...]&raquo;.
Les mer om Atlanterhavskonvoiene <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/781693" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Les mer om de norske sj&oslash;folkene som seilte p&aring; utenlandske handelsskip i arktiske konvoier <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1091906" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om de norske bidragene
&laquo;[...] Ogs&aring; i den arktiske konvoifarten hadde flere norske tankskip en n&oslash;kkelrolle. Motortankeren Noreg av Haugesund seilte en rekke ganger som bunkringsskip med Murmansk-konvoiene og forsynte de allierte eskortefart&oslash;yene med drivstoff. Bunkringen foregikk i &aring;pen sj&oslash;, og den 12 000 tonn store motortankeren var selvsagt et sentralt m&aring;l for tyske bombefly og ub&aring;ter.
Flere norske tankskip fraktet drivstoff i den risikofylte konvoiruten til Nordvest-Russland. Damptankerne Mirlo, Marathon og Norfjell og motortankerne Herbrand og Eger&oslash; trosset angrepene fra fly og ub&aring;ter for &aring; bringe den viktige lasten frem til Murmansk, Arkhangelsk eller Molotovsk. DT Norfjell ble i februar 1945 torpedert i Kvitsj&oslash;en, og to av besetningen omkom.
Norske marinefart&oslash;yer kom tidlig med i eskorten av konvoier til Nordvest-Russland. Torpedojageren St. Albans og ub&aring;ten Uredd deltok i eskorten av en stor allierte konvoi til Murmansk i april 1941. Senere eskorterte jageren Stord ni arktiske konvoier og deltok aktivt i det dramatiske sj&oslash;slaget ved Nordkapp som f&oslash;rte til senkningen av den tyske slagkrysseren Scharnhorst. Korvettene Acanthus, Tunsberg Castle og Eglantine samt minesveiperne Oks&oslash;y, Karm&oslash;y, Trom&oslash;y og Jel&oslash;y deltok i den allierte arktiske konvoieskorten i krigens sluttfase [...]&raquo;.
Forsyninger til Finnmark
&laquo;[...] En norsk "sk&oslash;ytekonvoi" med opprinnelig fire fiskefart&oslash;yer, seilte fra Skottland via Shetland i desember 1944 med kurs for Murmansk. De skulle settes inn i frakting av helt n&oslash;dvendige forsyninger til folk i Vest-Finnmark som hadde trosset den tyske evakueringsordren h&oslash;sten 1944. Tre av sk&oslash;ytene gjennomf&oslash;rte den lange og strabasi&oslash;se ferden til Murmansk-omr&aring;det og seilte videre til Kirkenes, som nylig var blitt frigjort av sovjetrussiske tropper. [...]&raquo;.
Les mer om frigj&oslash;ringen av Finnmark og den p&aring;f&oslash;lgende forsyningsfarten <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/821889" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om eskorten
&laquo;[...] Fra konvoiruten ble opprettet i 1941 til krigen sluttet i 1945, seilte mange hundre allierte handelsfart&oslash;yer i konvoifart p&aring; Nordvest-Russland. For de fleste handelsfart&oslash;yene gikk turen fra USA og England, via Island til Murmansk og Arkhangelsk. [I Nordvest-Russland var det bare havnene i Murmansk og Arkhangelsk som var utbygd og utrustet til &aring; ta imot st&oslash;rre forsyninger av tungt krigsmateriell.] Skipene var tungt lastet med krigsmateriell, drivstoff og andre milit&aelig;re forsyninger. De fleste skipene seilte i konvoi som ble eskortert av engelske, amerikanske, russiske og norske marinefart&oslash;yer. Ogs&aring; allierte fly deltok i eskorten av Murmansk-konvoiene. Norske enmotors Northrop sj&oslash;fly, som opererte fra Island, var blant pionerene i jakten p&aring; de tyske ub&aring;tene som opererte i farvannene rundt Island. Etter hvert ble norske Catalina og Sunderland flyb&aring;ter satt inn i eskorten av konvoiene. [...]&raquo;.
D&oslash;dsreisen
&laquo;[...] Konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland var blant de mest n&aring;del&oslash;se milit&aelig;re operasjoner under den annen verdenskrig. For mange skipsmannskap ble Murmansk-konvoiene en d&oslash;dsreise. Tapene av skip og besetninger var i perioder s&aring; store at konvoiene til Nordvest-Russland m&aring;tte innstille planlagte seilinger. Men politisk press fra allierte statsledere f&oslash;rte til at nye konvoier ble satt opp og sendt ut i Barentshavet, alle farer til tross. V&aring;pen og andre forsyninger m&aring;tte frem til Sovjetunionen, som var presset til det ytterste av de massive tyske angrepene [...]&raquo;.
De 9 norske handelsskip i De arktiske konvoiene 1941-8. mai 1945:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13706/" target="_blank" rel="noopener">Herbrand</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14747/" target="_blank" rel="noopener">Idefjord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16617/" target="_blank" rel="noopener">Kong Haakon VII</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17005/" target="_blank" rel="noopener">Kronprinsen</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18639/" target="_blank" rel="noopener">Marathon</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/19488/" target="_blank" rel="noopener">Mirlo</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20889/" target="_blank" rel="noopener">Noreg</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20913/" target="_blank" rel="noopener">Norfjell</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26266/" target="_blank" rel="noopener">Skiensfjord</a>
De 10 norske marinefart&oslash;y i De arktiske konvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/157/" target="_blank" rel="noopener">Acanthus</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7889/" target="_blank" rel="noopener">Eglantine</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/424209/" target="_blank" rel="noopener">Jel&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/382278/" target="_blank" rel="noopener">Karm&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/667122/" target="_blank" rel="noopener">Oks&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27193/" target="_blank" rel="noopener">St. Albans</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27803/" target="_blank" rel="noopener">Stord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/598434/" target="_blank" rel="noopener">Trom&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30816/" target="_blank" rel="noopener">Tunsberg Castle</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/315499/" target="_blank" rel="noopener">Uredd</a>

De arktiske konvoiene (1941-1945)*

Konvoi JW 53 på veg til Sovjetunionen i februar 1943. Det norske handelsskipet D/T Marathon deltok i denne konvoien.

Konvoi JW 53 på veg til Sovjetunionen i februar 1943. Det norske handelsskipet D/T Marathon deltok i denne konvoien.. Copyright: Fotograf Hampton, J. A., Royal Navy official photographer / Wikimedia commons

Dekorasjoner

Fl&aring;tetilh&oslash;righeter er Krigsseilerregisterets m&aring;te &aring; kategorisere de ulike sj&oslash;folks type tjeneste under andre verdenskrig. Dette m&aring; ikke ses p&aring; som en offisiell definisjon, men en praktisk m&aring;te &aring; systematisere informasjon p&aring;. I denne artikkelen beskriver vi hvorfor Norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart 1939-1940 er definert som en egen fl&aring;tetilh&oslash;righet i Krigsseilerregisteret.
Den norske historien om andre verdenskrig starter tradisjonelt med den tyske invasjonen 9. april 1940, men sj&oslash;folk p&aring; norske skip hadde p&aring; det tidspunktet seilt i krigsfarvann helt siden krigsutbruddet 3. september 1939. Denne gruppen krigsseilere seilte i det vi kaller &laquo;N&oslash;ytral fart&raquo;, og perioden har blitt kjent som &laquo;den glemte krigen&raquo;.
Den glemte krigen
Da andre verdenskrig br&oslash;t ut h&aring;pte den norske regjeringen &aring; gjenta n&oslash;ytralitetspolitikken fra f&oslash;rste verdenskrig. Den hadde v&aelig;rt vellykket da, samtidig som to tusen sj&oslash;folk hadde mistet livet og 900 skip hadde g&aring;tt tapt.Fram til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 hadde regjeringen fors&oslash;kt &aring; holde landet utenfor krigen, som en n&oslash;ytral part. I denne perioden ble 58 norske skip senket i krigsforlis. F&oslash;rste skip gikk tapt 13. september, kun dager etter krigsutbruddet. Siden dette har v&aelig;rt lite omtalt har perioden fra september 1939 til 8. april 1940 blitt kalt &laquo;den glemte krigen&raquo;.
Konvoiering
En erfaring fra f&oslash;rste verdenskrig var at konvoiering var det eneste effektive midlet mot ub&aring;tangrep. Norske redere var i starten skeptiske til &aring; delta i de allierte konvoiene. Man ville ikke bryte n&oslash;ytraliteten, Nazi-Tyskland kom ogs&aring; med advarsler om at alle skip i allierte konvoier var fiendtlige. I begynnelsen av november 1939 startet den britiske marinen &aring; eskortere handelsskip mellom Methil, Skottland og Bergen. Det var f&oslash;rst rundt juletider 1939 at norske skip, etter &aring; ha opplevd store tap, startet &aring; delta i konvoiene.
Hvorfor er norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart kategorisert som en egen fl&aring;te i krigsseilerregisteret?
N&oslash;ytral fart 1939-1940 skiller seg fra hjemmeseilerne og uteseilerne p&aring; flere vis. Det var ingen arbeidsplikt eller tvang og de aller fleste var klar over risikoen med &aring; seile. Samtidig var det nok flere som ikke hadde andre alternativer for &aring; skaffe seg en inntekt. Det ble ogs&aring; innf&oslash;rt krigsrisikotillegg som gjordet det mer attraktivt &aring; seile. Det er derfor valgt &aring; kategorisere dette som en egen fl&aring;te i Krigsseilerregisteret. Alle sj&oslash;folk som seilte p&aring; norske skip i perioden 3. september 1939-8. april 1940 er derfor koblet til fl&aring;tetilh&oslash;righeten Norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart 1939-1940.
Les mer om de norske skip som gikk tapt i n&oslash;ytral fart ved &aring; trykke <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1102356" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
For &aring; se alle fl&aring;tetilh&oslash;righetene i Krigsseilerregisteret trykk <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094">her</a>.
Litteraturliste:
Thowsen, Atle., Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945: Nortraship, profitt og patriotisme, bind 1 av 5, Oslo, Gr&oslash;ndahl Dreyer, 1992.

Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940

M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under "den glemte krigen".

M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under "den glemte krigen".. Copyright: Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

De arktiske konvoiene, ofte kalt Murmanskkonvoiene, startet kort tid etter Nazi-Tysklands angrep p&aring; Sovjetunionen 22. juni 1941. I tillegg til handelsfart&oslash;y fra Sovjetunionen var det i starten en god del Panamaskip som seilte i de arktiske konvoiene, sammen med skip fra vesteuropeiske land. Etter USA kom med i krigen seilte de fleste skipene i denne farten med amerikansk eller britisk flagg. Det seilte ogs&aring; ni norske handelsskip i de arktiske konvoiene. For &aring; lese mer om historien til de arktiske konvoiene, trykk <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/798795" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Flere norske krigsseilere seilte p&aring; utenlandske allierte handelsskip i andre verdenskrig. I Krigsseilerregisteret registrerer vi fartstid ogs&aring; p&aring; denne gruppen. Dette er dog gjort i et mindre omfang og ikke gjennom et systematisk arbeid. Derfor vet vi at det eksisterer mangler, og det reelle tallet p&aring; antall norske sj&oslash;folk p&aring; utenlandske handelsskip i de arktiske konvoiene er derfor sannsynligvis h&oslash;yere enn det som presenteres her.
I denne artikkelen har vi samlet alle sj&oslash;folk i Krigsseilerregisteret med registrert p&aring;m&oslash;nstring p&aring; et utenlandsk handelsskip og alle utenlandske handelsskip med p&aring;m&oslash;nstret norsk mannskap, da skipene deltok i de arktiske konvoiene.

Norske sjøfolk på utenlandske handelsskip i de arktiske konvoiene (1941-1945)*

Britiske og amerikanske marineskip samlet i Hvalfjord før utseiling med konvoi PQ 17

Britiske og amerikanske marineskip samlet i Hvalfjord før utseiling med konvoi PQ 17. Copyright: Ukjent fotograf / Wikimedia commons / National Museum of the U.S. Navy

Hentet fra <a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=0" target="_blank" rel="noopener">"Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende"</a> (bind 5) i historieverket "Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945", Lauritz Pettersen, 1992, s. 43, 116, 165, 167 og 170:
Etter den tyske invasjonen i april 1940, var snart store deler av Norge okkupert og igjen var kun det frie Nord-Norge. De norske myndighetene i Nord-Norge fors&oslash;kte, med de f&aring; skip til r&aring;dighet for sivil skipsfart, &aring; drive en tiln&aelig;rmet normal fart. Opprettholdelsen av forbindelsen med Svalbard var den st&oslash;rste innsatsen, b&aring;de for &aring; holde kullforsyningen g&aring;ende men ogs&aring; for &aring; holde forbindelsen med gruvesamfunnet p&aring; &oslash;ygruppen.
"I alt ble elleve fart&oslash;yer benyttet i Svalbardfarten for&nbsp;&eacute;n tur eller flere. Tre av skipene var engasjert i denne farten p&aring; forh&aring;nd; D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14991" target="_blank" rel="noopener">Ingerfire</a> (3835 brt.), D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19895" target="_blank" rel="noopener">Munin</a> (1285 brt.) og D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/32210" target="_blank" rel="noopener">Vilma</a> (1314 brt.). I tillegg kom D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/23155" target="_blank" rel="noopener">Profit</a>, som hadde losset sin last med svovelkis, det prised&oslash;mte tyske skipet Imatra/<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19978" target="_blank" rel="noopener">M&oslash;ysalen</a>, kystgodsb&aring;tene D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/21353" target="_blank" rel="noopener">Nova</a> (1382 brt.), D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/13869" target="_blank" rel="noopener">Hestmanden</a> (979 brt.), <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/30101" target="_blank" rel="noopener">Tordenskjold</a>, M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/25579" target="_blank" rel="noopener">Senja</a> (858 brt.) og de to kullskipene fra England, D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/12069" target="_blank" rel="noopener">Gro</a> (4211 brt.) og D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/24904" target="_blank" rel="noopener">Salonica</a> (2694 brt)".
Merk at flere av skipene nevnt ovenfor var registrert i Nortraship, men Munin var f&oslash;rst i hjemmefl&aring;ten og fortsatte &aring; g&aring; i kullfart jevnlig frem til skipet ble tatt av allierte styrker august 1941 og ble s&aring; sendt til Island. Deretter var skipet i Nortraship 1941-1945. Vilma ble kapret av tyskerne 7. august 1940 p&aring; reise fra Svalbard til Bod&oslash;. Deretter i hjemmefl&aring;ten. Senja var ogs&aring; i hjemmefl&aring;ten.
S. 116: "I tillegg til importen av kull fra Tyskland ble det i &aring;rene 1940-41 ogs&aring; skipet ca. 250.000 tonn kull fra Svalbard til Nord-Norge".
S. 165: "Tyskerne var selvsagt klar over den muligheten skipene i Svalbardfarten ville ha til &aring; stikke av til Storbritannia. For &aring; forhindre dette m&aring;tte mannskapene skrive under en erkl&aelig;ring om at de ikke frivillig ville seile fart&oslash;yene vestover til annet land. Dersom de gjorde det, ville det bli tatt represalier overfor deres familier i Norge".
"Frem til sesongens slutt 10. november [1940] gikk skipingene regelmessig. I alt ble det i 1940 skipet vel 237.000 tonn kull til Nord-Norge. De skipene som var i Svalbardfarten ved kapitulasjonen 10. juni og som dro til Storbritannia, tok med seg 26.200 tonn kull. Tilsammen utgjorde det et skipingskvantum henimot det vanlige for de siste &aring;rene f&oslash;r krigen.
I alt ble 15 skip befraktet av Skipsfartsdirektoratet for Svalbardfarten i 1940, og de gjorde 86 turer. De fleste var skip som tidligere &aring;r hadde v&aelig;rt engasjert i denne farten, men en del skip som til vanlig gikk i annen fart, ble ogs&aring; tatt i bruk. Driften og befraktningen av skipene ble overlatt Jacob Kj&oslash;de A/S, b&aring;de n&aring;r det gjaldt rederiets egne skip og de &oslash;vrige som deltok i denne farten. Skipsfartsdirektoratet og rederiet ble enige om at rederiet skulle drive Skipsfartsdirektoratets timecharter-b&aring;ter som om rederiet seilte dem for egen regning. &Aring;ret etter overtok imidlertid Skipsfartsdiretoratet selv befraktningen av de b&aring;tene det tok p&aring; timecharter.
Ingen av skipene ble utsatt for krigshandlinger i 1940. &Aring;ret 1941 ble ganske annerledes dramatisk i Svalbardfarten. Skipingene kom sent i gang. Det hadde v&aelig;rt en streng vinter, og isforholdene ved Svalbard var vanskelige. Den f&oslash;rste b&aring;ten, D/S Munin, gikk ikke fra Harstad f&oslash;r 17. mai, nesten en m&aring;ned forsinket".
S. 167: "Situasjonen for Svalbard og skipstrafikken i de nordlige farvann ble plutselig en helt annen da Tyskland 22. juni 1941 angrep Russland. [...] Det skulle ikke vare lenge f&oslash;r Svalbardfarten m&aring;tte innstilles".
S. 170: "Den 25. august kom [britene], og da med et ekspedisjonskorps. Svalbard skulle imidlertid ikke besettes. Ordren var at &oslash;ygruppen skulle evakueres av b&aring;de nordmenn og russere. Gruveanleggene skulle &oslash;delegges og kullagrene brennes. [...] Den 3. september 1941 var evakueringen av Svalbard gjennomf&oslash;rt. Svalbardfarten var dermed slutt, og kom ikke i gang igjen s&aring; lenge krigen varte. Utskipingen til Norge i 1941 ble p&aring; grunn av sen start og de p&aring;f&oslash;lgende hendelsene sv&aelig;rt beskjeden. Den utgjorde ikke mer enn ca. 17.000 tonn. Resten av den lagrede produksjonen, ca. 130.000 tonn, ble brent".
Dokumentasjon i&nbsp;RA/S-2451/D/Da/L0113 (Statens skipsfartsdirektorat 1939-1948) viser skip som hadde&nbsp;&eacute;n eller flere turer i Svalbardfarten h&oslash;sten 1940:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14967" target="_blank" rel="noopener">Inger Johanne</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14996" target="_blank" rel="noopener">Ingerto</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14993" target="_blank" rel="noopener">Ingerseks</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/16091" target="_blank" rel="noopener">Kaprino</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/6710" target="_blank" rel="noopener">Dagny I</a>, senket ved tysk flyangrep 9. august 1941. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19895" target="_blank" rel="noopener">Munin</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/13375" target="_blank" rel="noopener">Hedvig I</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/9561" target="_blank" rel="noopener">Felix</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/8399" target="_blank" rel="noopener">Else Marie</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/32210" target="_blank" rel="noopener">Vilma</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19087" target="_blank" rel="noopener">Maurita</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/27657" target="_blank" rel="noopener">Steensaas</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/30218" target="_blank" rel="noopener">Torridal</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/16231" target="_blank" rel="noopener">Kaupanger</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14698" target="_blank" rel="noopener">Ibis</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/7346" target="_blank" rel="noopener">Dixie</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/27316" target="_blank" rel="noopener">Stanja</a>
Andre skip nevnt i "Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende":
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/20031" target="_blank" rel="noopener">Nandi</a>, i Svalbardfarten og ved Longyearbyen i august 1941. Isbryteren <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/15128" target="_blank" rel="noopener">Isbj&oslash;rn</a> ble ogs&aring; benyttet av tyskerne p&aring; Svalbard.

Svalbardfarten

Skip som seilte i Svalbardfarten høsten 1940.

Skip som seilte i Svalbardfarten høsten 1940.. Copyright: RA/S-2451/D/Da/L0113 (Statens skipsfartsdirektorat 1939-1948)

Norsk senter for krigsseilerhistorie ved Stiftelsen Arkivet, har digitalisert 122 blad av tidsskriftet &laquo;Krigsseileren&raquo;, og gj&oslash;r informasjonen og kunnskapen i tidsskriftet tilgjengelig for offentligheten via Krigsseilerregisteret. Tidsskriftet ble publisert av Norges krigsseilerforbund (NKSF) og utkom fra 1970 og frem til og med &aring;r 2000. If&oslash;lge arkivportalen.no var &laquo;NKSF's hovedform&aring;l [&hellip;] &aring; samle krigsseilere av alle grader som seilte under f&oslash;rste og annen verdenskrig, &aring; ivareta og hevde krigsseilernes interesser overfor de offentlige myndigheter samt &aring; fremme og virke for et sosialt kontaktskapende forhold lokalt og nasjonalt&raquo;. B&aring;de &laquo;Krigsseileren&raquo; og Norges krigsseilerforbund ble lagt ned i &aring;r 2000.
Tidsskriftet dokumenterer krigsseilerne og deres historie p&aring; en bred og interessant m&aring;te. Her er mange artikler om sj&oslash;folk og skip. Tekstene i medlemsbladet &laquo;Krigsseileren&raquo; er med f&aring; unntak skrevet av krigsseilere selv, som deres minnebeskrivelser av opplevelser under krigen. Samtidig som bladene publiseres, vil Norsk senter for krigsseilerhistorie starte arbeidet med &aring; &laquo;koble&raquo; alle sj&oslash;folk og skip som er omtalt i tidsskriftet til deres profil i registeret. Konkret vil det etter hvert ligge lenker under en krigsseilers side p&aring; Krigsseilerregisteret som vil peke mot en utgave av &laquo;Krigsseileren&raquo; hvor denne krigsseileren er omtalt. Tidsskriftet vil p&aring; den m&aring;ten bidra til &aring; fylle ut historikken &laquo;i dybden&raquo; p&aring; mange sj&oslash;folk og skip i registeret. Alle bladene er tilgjengelig i Krigsseilerregisteret, innskannet som PDF-dokumenter. Det vil senere&nbsp;bli mulig &aring; s&oslash;ke etter stikkord i de enkelte bladene.
&laquo;Krigsseileren&raquo; var eid av Norges krigsseilerforbund. I forhold til eventuelle copyright-bestemmelser, s&aring; er det foretatt flere avklaringer. S&oslash;ren Brandsnes er krigsseiler og mange&aring;rig skribent i &laquo;Krigsseileren&raquo;, og han er sv&aelig;rt glad for at tidsskriftet n&aring; kan leses p&aring; Krigsseilerregisteret. Tor Wisting, redakt&oslash;r og praktisk utgiver av &laquo;Krigsseileren&raquo; de ti siste &aring;rene bladet kom ut, har ogs&aring; godkjent dette og &oslash;nsket velkommen at tidsskriftet blir tilgjengelig for allmennheten p&aring; denne m&aring;ten. Sammen med Wisting, som er representant for bladets eier Norges krigsseilerforbund, har Norsk senter for krigsseilerhistorie avklart med Nasjonalbiblioteket om det var noen formelle problemer som hindret en slik digitalisert offentliggj&oslash;ring.
Norsk senter for krigsseilerhistorie ved Stiftelsen Arkivet h&aring;per at publikum vil finne den digitale offentliggj&oslash;ringen av &laquo;Krigsseileren&raquo; som en nyttig og interessant ressurs.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/tidsskriftet-krigsseileren">Lenke til&nbsp;"Krigsseileren"</a>

Tidsskriftet "Krigsseileren"

Han ble f&oslash;dt 13. februar 1919 p&aring; Land&oslash;y, utenfor Mandal, og reiste til sj&oslash;s i 29. mai 1937 som dekksgutt om bord D/S Kong Sigurd.
9. april 1940 var han om bord M/S Anatina som l&aring; til havn i Tianjin, Kina. If&oslash;lge Tormod Gjertsen selv, ville alle hjem og sl&aring;ss, men det var ikke mulig. I stedet fortsatte han &aring; seile.
Han vervet seg etter hvert til marinen og ble utdannet som skytter. Han m&oslash;nstret deretter ut som matros/skytter om bord M/T Hallanger. I mars 1943 hadde skipet kurs mot Alger i Algerie, med en last bensin. S&aring; langt i krigen hadde han sett flere ub&aring;tangrep, men ikke opplevd forlis. Denne reisen var ogs&aring; preget av torpederinger, men igjen var han heldig.
Om morgenen 30. mars satte de kursen tilbake til New York. P&aring; kvelden ble et britisk skip i konvoien torpedert. Skipsf&oslash;reren slo alarm, men umiddelbart etter ble forskipet truffet av to torpedoer. Skipet krenget voldsomt til barbord og fikk livb&aring;tene midtskips slengt ut av davitene. Alle mann, inkludert Tormod Gjertsen, kom seg likevel trygt i livb&aring;tene og s&aring; vidt klar, da en tredje torpedo traff skipet i babord akterskip. Livb&aring;tene kom seg trygt fram til land dagen etter.
Da freden til slutt kom, ville alle hjem igjen, men Tormod Gjertsen ble beordret til &aring; st&aring; om bord. F&oslash;rst i august 1946 kom han hjem til Norge og ble dimittert.
Etter krigen sa Tormod Gjertsen: &laquo;Det var bare flaks at vi overlevde&raquo;. Han sluttet &aring; seile dog pr&oslash;vde &aring; legge krigsopplevelsene bak seg, men det var ikke lett. Det hadde v&aelig;rt en hard p&aring;kjenning &aring; alltid g&aring; med en gummiert lerretspose p&aring; brystet med pass og personlige papirer, og hvert sekund vente p&aring; at det var deres tur til &aring; bli torpedert. I 1968 begynte marerittene &aring; komme. Han gjenopplevde krigen i s&oslash;vne.
10. mai 2004 fortalte han sin historie for de fremm&oslash;tte p&aring; Krigsseilernes dag som ble arrangert for f&oslash;rste gang p&aring; Arkivet i Kristiansand. N&aring; markerer vi dagen for 20. &aring;r p&aring; rad, for &aring; hedre krigsseilerne og l&oslash;fte fram deres innsats.

Tormod Gjertsen

Tormod Gjertsen. Copyright: Ukjent fotograf / Nortrashipflåtens Skyttere 1941-1946

KrigsseilerregisteretEt digitalt monument som dokumenterer krigsseilerne

MÅNEDENS KRIGSSEILER

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

Kart over forlis