Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915
Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer
Årstad herred innlemmes i Bergen
1.juli 1915 ble Årstad herred endelig en del av Bergen. Byutvidelsessaken hadde opptatt både myndighetene og innbyggerne i Bergen og Årstad helt siden 1890-årene, men det hadde vært vanskelig å komme til enighet. Bergen kommune var lenge skeptisk på grunn av de økonomiske belastningene en sammenslutning ville føre med seg, men også i Årstad var meningene delte. Årstad og Bergen Årstad herred hadde lenge hatt en nær forbindelse med Bergen, men med industrialiseringen fra 1850-årene … Les mer
«Bakerhuset» i Solheimsgaten 58
Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre. Les mer
Et riss over den rike historien til Årstad menighet og Hospitalkirken ved St. Jørgen Hospital
Hospitalkirken ved St. Jørgen hospital er i dag en arkitektonisk perle i Bergens bybilde. Bygningen ble ferdigstilt på begynnelsen av 1700-tallet, men aktiviteten der kan en følge i kildene tilbake til middelalderen. Hospitalvirksomheten og behandlingen av leprapasienter er noe av det første en tenker på når en hører om hospitalet og den tilknyttende kirken ved St. Jørgen. Men denne artikkelen vil forholde seg til en mer underkommunisert side av historien til Hospitalkirken. Årstad menighet har en felles historie med Hospitalkirken, da Hospitalkirken fungerte som sognekirke for Årstad. I det følgende vil vi komme nærmere inn på denne historien til St. Jørgen og Årstad. Les mer
Jul og vinter i Inndalen på 1940- og 1950-tallet
Julen var, som i dag, en stor høytid som vi barn så frem til. Det startet med at nyslaktede pinnesider ble lagt i saltlake og hengt til tørk på loftet. Dette luktet så sterkt og godt at vi i flere måneder stadig ble minnet om at julen var i anmarsj. Her forteller Tore Jan Lund, Nymarksgutt og pensjonert kjemiingeniør fra Fleischers kjemiske og Jotun AS, om julefeiring i Årstad i etterkrigstiden. Les mer
Bergens Knappefabrikk A/S
Bergens Knappefabrikk ble anlagt på begynnelsen av 1930-tallet som en av to knappefabrikker i landet. Bedriften startet som et krisetiltak for ungdom etter initiativ fra «Ungdomshjælpen», Komiteen for Bjørgvin bispedømme. Les mer
Gulrot og kruspersille – minner fra skolehagen i Fløen
Vi som gikk på barneskole i byen, i alle fall i «gamle dager» på seksti- og syttitallet, visste at når vi gikk i femte klasse, ville vi få tilbud om å melde oss på til å jobbe i skolehagen i Fløen. Jeg var en av de heldige som fikk delta. Fra april samme år gikk mye av fritiden med til oppmåling, graving, såing, prikling, luking og når høsten endelig kom: innhøsting. Les mer
Barneleker i gamle dager
Lek i akebakker og på fotballbaner, og barneleker som sisten og gjømmespell er noe de fleste barn har vært med på. Men leker kan også være tidstypiske. I mimrestunder med eldre som vokste opp i strøkene rundt Solheimsviken, dukket det opp navn på morsomme leker som vi ikke har hørt om før. Her forteller vi litt om hva barn gjorde på fritiden før i tiden.
Les mer
Slettebakksgårdene, fra jordbruk til tettbebyggelse
I følge Norges land og folk: statistisk og topografisk beskrevet fra 1896 var landbruksforholdene i Årstad herred preget av mager jordbunn, dårlige beitemarker og lite skog. Fra slutten av 1800-tallet og fremover fant det likevel sted nydyrking og utparsellering av bruk til selveiende melkebønder. Under Slettebakken hovedgård ble ni bruk utparsellert i årene 1830 til 1907. Men allerede på 1950- og 60-tallet var området forvandlet fra jordbruksland til en tettbebygget del av Bergen. Les mer
Kommunalt svineoppdrett på Bolstad gård
I 1918 begynte Bergen kommune med svineoppdrett på Bolstad gård. Det var mangel på matvarer i byen og gratis grisemat kunne skaffes ved å pålegge husholdninger og forretninger å sortere avfallet sitt. Erfaringer fra Sverige hadde vist at slike tiltak kunne være lønnsomme. Les mer
Høyes Vinfabrikk
Gyldenpris er kanskje ikke det området man først og fremst forbinder med vinproduksjon, men her lå en gang Skandinavias største vinprodusent, Høyes Vinfabrikk. Bygningen står fremdeles og har adressen Gyldenprisveien 16, men det er lenge siden vinkjellerne var fylt opp av tønner med vermuth og het fruktvin. Les mer
Morild i Damsgårdssundet
Det var om høsten 1943, og vi gikk i 7. klasse på Ny Krohnborg skole. Og av alle ting gikk vi i «Gyllarklassen», som var dominert av de utvalgte, «krapylet», fra Blodbyen på Gyldenpris. Den gangen var det krig mellom guttene på Gyldenpris og Møhlenpris, «Gyllaren» og Møhleren». “Langa-Bønnien» organiserte alt. Han visste ka som foregikk, kor henne, og kordan vi gutter kunne utnytte enhver situasjon. En dag kom han til meg nokså engasjert og fektet med de lange armene. Les mer
Minner fra Ny-Krohnborg skole
Lærer Karl Johannes Skram arrangerte tur for klasse 5GA til Hardanger ved utgangen av skoleåret 1947/1948. Vi reiste med Vikingen til Odda. Jeg regner med at dette var en nattrute. Vi spiste lapskaus på en restaurant i Odda. Det ble ordnet med transport opp til Skjeggedal ved Ringedalsvatnet. Attraksjonen var demningen. Ferden videre gikk til folkehøgskolen i Lofthus. Vi lå i telt i hagen. Les mer
Jordmor Martha Falck
Ved kommunevalget i oktober 1901 ble jordmor Martha Falck valgt inn som den første kvinnen i kommunestyret i Årstad kommune. Les mer
Ambrosia Tønnesen
Lurer du på hvilken berømt person som sitter i nisjen over hovedinngangen til Permanenten? Svaret får du her. Ambrosia Tønnesen (1859-1948) var Norges første kvinnelige profesjonelle billedhugger som levde av sin kunst.
Les mer
Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915
Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer
En regnemaskin fra Jørgen S. Lien
Kommer du over et Regna kassaapparat, en Adwell regnemaskin, eller en safe det står Jøli på, kan du være sikker på at den er produsert av bergensfirmaet Jørgen S. Lien. Kommer du over en Smith Premier skrivemaskin, er den kanskje også fra Jørgen S. Lien, som hadde generalagenturet. I nesten førti år eksporterte firmaet maskiner til hele verden. Hovedkontoret og fabrikken lå i Møllendalsveien 2-4 ved Strømbroen, og var en av byens aller største bedrifter. Les mer
Arbeidernes jordmor – Nikoline Falck Ellertsen
Nikoline Marie Falck Ellertsen var jordmor i Årstad kommune fra 1904 til Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915. Hun fortsatte trolig som jordmor i distriktet også etter at det ble en del av Bergen. Hun var født 31. januar 1866 på Fitjar, som eldste barn av jordmor Martha Falck og Kristian Johan Falck. Nikoline Falck Ellertsen døde i Bergen 9. august 1952, 86 år gammel. Les mer
Jordmødrene i Årstad
Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer
«…de fortvivlende forhold…» – om fødsler og barseltid
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke. Les mer
Lykkelig på Nymark
Helt øverst i St. Olavsvei på Nymark lå Bremarhagen, et lite område med store, gamle trær. Her var det ganske skummelt å gå igjennom, for “Bremarkjerringen” kunne ta oss. Hun gikk på rulleskøyter og var vanskelig å komme unna. Hun eide og bodde i skogen, og var sikkert en vennlig og fredsommelig gammel dame. Men “storeguttene” hadde frodig fantasi, og skremte vettet av oss snåttungene. For oss var Bremarskogen farlig å passere når vi skulle på “kinen” i Fanahallen. Men vi lekte mye der, til tross for de farene vi utsatte oss for. Frykten satte heller en spiss på leken. Les mer
