Forskningsmagasinet
Då han las dagbøkene til Olav H. Hauge, fann Øystein Hide noko som var merkeleg kjent. Har eg ikkje lese dette før? undra han.
De er bitte små, men kan være løsningen på store problemer – de avanserte mikrobene.
Unge som er ensomme, har større sannsynlighet for å bli konspirasjonstenkende som voksne.
Fruktbar jord blir ødelagt eller forsvinner i raskt tempo over hele verden. Mennesker i mange lokalsamfunn utvikler nå metoder for å reparere og tilbakeføre.
Dagens konflikter varer dobbelt så lenge som for bare få år siden.
Forskere er nødt til å forstå hvordan mikroskopiske vanndråper og iskrystaller dannes i skyer for å kunne forutsi hvordan klimaet blir i fremtiden.
Årets Abelpris deles ut til en fransk matematiker for hans store arbeid innen stokastikk og sannsynligheter.
Modernistene så på mennesket som fremmedgjort fra naturen. Da var det ikke noe vits å male vakre landskaper lenger.
Et av de fremste ikonene i skandinavisk design er økologisk i sin roterende kjerne.
Kroppens måte å bekjempe virus og bakterier på, er nesten ufattelig komplisert. Er det mulig å forstå mer med kunstig intelligens – og avsløre sykdom før symptomene kommer?
Da Henrik H. Svensen arvet grafikkpressa etter sin avdøde far, var det ingen vei tilbake.
Forskerne dyrker pasientens kreftceller på laboratoriet og tester ut mange titalls ulike legemidler på én gang. Det gir nytt håp for pasienter med uhelbredelig kreft.
Ønsket om å skape en mer omtenksom arkitektur fantes lenge før det var noe som het arkitekturopprør.
Design har vært en del av problemet, men må nå bli en del av løsningen. Ellers er vi alle ille ute.
En voldsom indre kraft driver henne til stadig nye avsløringer. Sånt blir det lett god forsking av – og mye bråk.
Fremtidens biodrivstoff kan dyrkes i en blanding av tang, tare og ufarlige bakterier. Oppfinnerne er bakterieforskere på Det medisinske fakultet.
Nye observasjoner viser at magnetfeltene i galakser er 14 milliarder ganger sterkere enn antatt. Sinnrike beregninger forklarer hvorfor de er blitt så sterke.
Flere tusen vitenskapelige fotografier av solflekker er funnet i esker og forlatte skap. Bildene er tatt gjennom 30 år. Snart kan de brukes av forskere over hele verden.
Dagens kunstige intelligens har mange svakheter. Den kan ta feil. Den sier ingenting om usikkerheten. Og den bruker altfor mye energi. Nå er forskere i gang med å løse disse problemene.
Kriminelle kaprer vitenskapelige tidsskrifter, publiserer falske artikler, lurer forskere for penger og stjeler identiteten deres. Nå har kriminaliteten rammet UiO.
Da gråspurven og middelhavsspurven møtte hverandre for 6000 år siden, ble romerspurven dannet. Hendelsen har endret synet på evolusjon.
Det tok tretten år å kartlegge genomet til mennesket. Nå skal forskere verden over gjøre det samme med halvannen million arter på ti år.
Det er kamp om hulrommene i skogen. For å skremme unna konkurrentene sine legger blåmeisen fjær fra andre fugler oppå reiret sitt. Da ser reiret ut som et drapssted.
Kirsten Kjelsberg Osen er den første kvinnen i Norge som ble professor i medisin. Hun dannet skole innen hjerneforskningen.
De er knapt voksne ennå, barna som fikk cochleaimplantat innen de var ett år. Likevel har forskerne fulgt dem til de er hundre for å se hvordan det går.
